AV Simon Evjen
Dersom du en eller flere ganger satt på Adressa- eller Byggern-tribunen i fjor, er sjansen forholdsvis stor for at jeg – for meg selv, uten at du vet det – har kalt deg forbanna idiot og det som verre er.
Jeg må innrømme at tanken har streifet meg tidligere. Hvordan i huleste får de ryddet stadion mellom kampene, når tilnærmet alle setter fra seg brusen og kaffen sin under stolen? I fjor fikk jeg svar på spørsmålet. Gjennom fotballaget deltok jeg på i underkant av ti dugnader på Lerkendal. Vi hadde ansvaret for å rydde hele Byggern og Adressa, ved hjelp av koster, svartsekker og plasthansker. Mitt første møte med dugnadene var etter det pinlige 0-4-tapet for Valencia. Det ble en kald og trist kveld. Roar Strands 600. kamp inkludert hyllest i form av Supermann-plakat til alle på Kjernen-tribunen ble en tung jobb. Både Roar og Kjernen står veldig høyt i kurs hos undertegnende, men jeg må innrømme at jeg tenkte mine vonde tanker da jeg i fire-fem timer ryddet opp de hvite papp-plakatene.
Det første som irriterte meg, er hvorfor det ikke er søppelbøtter ute på tribunene. En eller annen årsak finnes sikkert, uten at jeg klarte å finne den etter x antall timers tenking på problemstillingen. For det andre så er det jo ingen som tar med seg søppelet sitt, alle lar det bare stå, det er en slags tradisjon. Likevel burde det finnes grenser: å sitte på huk og plukke opp snusposer for hånd i timesvis natt til mandag er ikke spesielt innbydende. Det gjør liksom noe med humøret, og framprovoserer et slags ønske om å se gjerningsmannen plassert i en torturinnretning.
Halvspiste baguetter overfylt av majones var heller ingen delikatesse, men svært vanlig på VIP Light-tribunene, altså der hvor kremen som er utgått på dato sitter. Den nypiskede befinner seg selvsagt på de vanlige VIP-tribunene. Og VIP-tribunene var noe av det lille som var positivt med greia. For de måtte også ryddes. Byggern-VIPen er ofte overfylt av RBK-spillere og andre celebriteter rett etter kampslutt. Det var mistenkelig mange som ”kan ta VIPen, vi!”. Andre gode opplevelser var allsang (som ved et tilfelle utløste spørsmål fra SECURITAS om hva som hadde skjedd her) av RBK-sanger utover stadion til langt på natt, og sist men ikke minst funn av diverse gjenstander ved benkene.
Vi fant skoene til Micke Lustig med innbrodert navn og svensk flagg. Om vi reelt vurderte Ebay-salg huskes ikke per dags dato, men vi leverte dem hvertfall inn. Drikkeflaska til Steffen Iversen ble også levert, etter at innholdet var analysert og tømt ut, resultatet sa noe som hvertfall var mistenkelig likt Sprite (med e). Vi fant også noen ubrukte byttekort og – ikke minst – trylledrikken til fjorårets Sandefjordsuperstjerne: Malick ”Magiske” Mane. Og så kan jeg vel innrømme at vi tok en og annen tur ut på gressmatta for å kjenne.
Alt i alt var det opplevelser av blandet kvalitet Lerkendal hadde å by på etter kampslutt i fjor. Det var nok mest kjedelig og ensformig, men ga gode penger i lagskassa. Aller best huskes nok dugnaden etter Bodø/Glimt-kampen. Klokken 18.00 var kampen ferdig, og i syv timer ryddet jeg og tre andre halve Lerkendal Stadion. Klokken 01.00 kunne vi endelig sette oss i bilen med gummiluktende hender, verkende rygg og stort oppbygd raseri ovenfor folk som ikke tar med seg søpla si. Og til dere som tror dette er en moralsk pekefinger mer enn informasjon om hvordan kaffen og snusen deres kommer seg bort fra stadion:
Jeg lot i fjor som i år alltid mitt eget søppel stå igjen under stolen.
Jeg sitter nemlig på Adidas.
Jeg kan bare slutte meg til Simon Evjens beklagelse over publikums manglende vilje til å ta med eget søppel fra tribunene. Det sies lite om dette problemet, også fra RBK´s side; på en måte er det akseptert at publikum slenger søppelet rett ned og overlater til andre – til ryddegjenger, som vi hører om i Simons innlegg – å plukke det opp. Er Ola og Kari blitt så “fine” at det er under deres verdighet å rydde etter seg?
Jeg tar alltid med meg søpla ut og hiver i bøtta.. og synes det er helt latterlig at ikke andre kan gjøre det samme. Er akkurat samme problemet på kinoene. Helt patetisk at folk kan tro “de er for kule til å ta med søpla si ut” ..
Mulig Simon har et poeng, men har to elendige innlegg på rad nå – burde ikke fått lov å skrive mer på RBK siden.
Jeg vil heller kalle det 1-1.
Guttungen har humor.
“Drikkeflaska til Steffen Iversen ble også levert, etter at innholdet var analysert og tømt ut, resultatet sa noe som hvertfall var mistenkelig likt Sprite (med e).”
Takk for innsatsen, stå på!
Håper du får hjelp fra enda flere fremover, hvis ikke folk tar til vett snart!
Å gå på Lerkendal er på flere måter en stor opplevelse, ikke minst er det store innslaget av barn på kampene noe som påkaller oppmerksomhet. Det er ikke mange land som kan måle seg med Norge når det gjelder antall barn på kamper. De små med sine side RBK-trøyer og flagg vokser opp med klubben, stadionen og kampene, de blir del av en kultur som vi er stolte av. Kultur er noe som læres. Uansett hvordan vi vurderer den kulturen som er knyttet til å etterlate søppelet sitt under stolsetene, er den lært: Noen begynner å legge igjen avfallet, andre ser det og gjør det samme. Og barna lærer av de voksne. Er det dette vi voksne vil lære barna? Har vi ikke litt krav på kvalitet til oss selv også? Er det bare PÅ banen vi vil ha det beste? Skal fansen på tribunen være dårligere?
Problemet Simon trekker fram, utgjør en ukultur som har fått bre seg ei stund, men som det burde kunne gjøres noe med. Simon etterspør søppelbokser ute på tribunene, det er også behov for større bokser for avfall ved trappenedgangene. Kanskje kunne det vært vurdert mengde pappbrett og innpakning som ledsager mat og drikke …
Erik Hamrén innførte begrepet attityd, det kan knyttes til mange sider ved atferden vår.
Jeg bruker å ta med meg mitt søppel, men når jeg kommer ned fra tribunen er søppelbøttene overfyllt. Det står søppel rundt dem. Det vil si at det er for lite søppelbøtter. Men jeg ser at det står igjen mye søppel ute på tribunen.
Det største problemet er at adidas og byggern tømmes for folk 5 min før kampslutt! Makan!